Puls ~ uke 5
Den offentlige samtalen om barn, regulering og tydelige råd beveger seg i en god retning. Lærer velger muntlige prøver, penn og papir. Mobbing i sosiale medier skaper overskrifter samtidig som Meta letter på modereringen sin. Dette og mye mer i ukens Puls fra Vevs fagnettverk.
Stadig flere deltar i samtalen om regulering, alderskontroll, sosiale medier, big tech og andre relaterte teamer. Dette viser med all tydelighet at dette er et temaer veldig mange er opptatt av - og som angår de fleste av oss. Tiden er forbi da dette skulle bestemmes av et fåtall - der alle vi andre måtte "hive oss på toget".
Vi skal sammen klare å få en god debatt og konkret handling ut av de tingene vi nå ser. Gjennom å engasjere oss der vi bor, gjennom sosiale medier eller på annen måte å bruke vår stemme.
PS! Minner om at i mange av sakene og temaene som det henvises til her, så kan du finne mer utfyllende bakgrunnsinformasjon i tidligere Puls-nyhetsbrev hos Vev.
Skjermråd og regulering
Maja Lunde (medlem i Vev) ønsker tydeligere skjermråd til foreldre. Og synes det har vært for lite tydelighet når det gjelder å kunne komme med konkrete råd fra myndighetene. Se også utdrag fra og lenke til Medietilsynets rapport (lenger ned), som understreker det Lunde her kommer med.
Barn og unges skjermbruk er et helsespørsmål. Sverige har forstått dette og innført nasjonale skjermråd. Regjeringen her hjemme tar til orde for 15-årsgrense og innlogging på sosiale medier, men er merkelig stille når det gjelder konkrete råd til oss foreldre.
Det blir nå et stadig større fokus på hvordan hele innføringen av smarttelefoner i barnas liv har foregått. Og mange vil nok si at det er på tide, etter mange år med veldig fri tilgang, få eller ingen alternativer og utfordringer med å sette grenser.
Mange foreldre føler seg presset til å gi barna smarttelefon tidligere enn de egentlig hadde tenkt, sier skuespiller og lege Anders Danielsen Lie. Dagen etter eldstedatterens tiårsdag ønsker han en debatt om mobilbruk blant barn.
Helseminister Jan Christian Vestre krever nå tydeligere råd om barns skjermbruk. Han svarer her på innlegget fra Anders Danielsen Lie (over).
Vi skal ha tydelige råd på plass før sommeren. Jeg tror mange foreldre kjenner seg igjen i det du sa til VG, og jeg deler din bekymring for hva overdreven skjermbruk og sosiale medier og smarttelefoner gjør med barn og unge. Jeg tror vi har sluppet dette altfor mye inn i livene deres uten å vite konsekvensene av det, sier Vestre til Lie
Med referanse til sakene over skrev allerede Medietilsynet i 2022 om temaet regulering, og det presset foreldre står i når det gjelder blant annet smarttelefon. Denne kunnskapen kan med fordel trekkes fram igjen i lyset. I deres rapport "Digitale dilemmaer" var konklusjon den gangen:
En så grunnleggende samfunnsendring [dypditaliseringen av våre liv] kan ikke løses av familiene alene. Når endringene er strukturelle og drives fram av teknologiaktører som har sterk kommersiell interesse av å fange og holde på barns oppmerksomhet fra de er helt små, er det behov for en viss regulering.
Småbarn og skjerm
Vi kan forstå behovet for å følge med på de mindre barna våre, for å redusere usikkerhet eller gi større trygghet. Det er samtidig viktig å huske at det fort kan bli for mye av det gode, selv om intensjonene er de beste - og at det å være tilstede med barna er det viktigste.
Professor ved Universitetet i Oslo, Annika Melinder, har forsket på hvordan spedbarn blir påvirket av foreldrenes mobilbruk. I spedbarnsperioden er det viktig at foreldre lærer seg å forstå barnet og stimulerer de når de er klar for samspill, forklarer hun. Det er bekymringsfullt hvis man setter bort slike vurderinger eller slik adferd til en robot. Du vil fjerne deg fra muligheten du selv har til å intuitivt forstå barnets rytme, mener hun
Det kan også være fint å minne hverandre på at det faktisk er en del anbefalinger når det gjelder de minste barna og skjerm. Her fra Helsedirektoratet:
Skjermtid (som for eksempel tv, dataspill, nettbrett eller mobil) frarådes for 1–åringer. Bruk av skjerm og andre stillesittende aktiviteter bør begrenses og balanseres med fysisk lek og aktiviteter for barn eldre enn 2 år. Fra barnet er 2 år bør skjermtid begrenses til én time daglig, og jo mindre, jo bedre.
Skole
I parallell med de store og viktige debattene om KIs plass i samfunnet - og i skolen - skjer det i følge Utdanningsdirektoratet allerede noe der ute i klasserommene. Mange lærere legger nå mer opp til bruk av muntlige prøver, samt penn og papir - for å unngå fusk og KI-bruk.
Lærerne i videregående har lagt om vurderingspraksisen. Blyanten og muntlige prøver har fått en ny vår. Det viser undersøkelsen «Spørsmål til Skole-Norge» som nylig ble publisert hos Utdanningsdirektoratet.
Kunnskapsdannelsen skjer når du skriver, så det er mer læring i det enn å punsje spørsmålet inn på nett for å få et svar du limer inn. I det finnes ingen læring, mener han [Tom Vidar Moen Olsen, lærer]
Vi er ikke ferdige med den såkalte Apple-saken, og det framstår tydelig at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom det som er budskapet i filmen, og den virkeligheten som vi finner på Trosterud skole i Oslo.
Nå er Apple-filmen om Ipad-satsingen i Oslos grunnskoler trukket tilbake. Men mange har sett den. Budskapet var positivt, at Ipad-bruk gir særlig to effekter: økte læringsopplevelser og bedrede skoleresultater. [...] Har Ipad-undervisningen egentlig hatt positiv effekt? På de fleste områder viser tallene det motsatte av reklamefilmens budskap.
Sosiale medier
Det er mange sider ved denne saken som bør belyses, men et gjentagende poeng i tilsvarende saker som trekkes fram synes å være det at den som utsettes for mobbing og trakassering ikke slipper unna. Det vonde følger etter inn i sosiale og digitale medier som Snapchat, Discord eller mer lukkede fora.
For å komme seg bort fra mobbingen, tar Peder Angel et friår etter andre klasse, og har det veldig bra på musikal-linjen på Ringerike folkehøyskole. Men da han er tilbake på Tynset, for å gå det siste året på videregående, er mobbingen der igjen. Til kjæresten Ingrid åpner han opp om vonde meldinger på sosiale medier.
TikTok-profil Passar Qadir åpner opp om et tema hun mener burde treffe noe i oss alle. Her skriver åpenhjertig om det hun mener er et stort problem blant unge mennesker i dag: Fysisk mobbing, men ikke minst det å bli mobbet på nett. Der man aldri slipper unna.
Når jeg ser hvor stygge folk kan være mot hverandre på nett, blir jeg oppriktig kvalm. Som en som daglig snakker med ungdom på TikTok, vet jeg hvor brutalt det kan være. Mobbing er ikke bare noe som skjer på skolen – det skjer overalt, og spesielt på sosiale medier.
I tidligere ukers Puls har vi trukket fram hvordan blant andre Meta nå endrer sin moderering av innhold på Facebook og Instagram. I tillegg viser det seg at en del ord og uttrykk nå fjernes fra plattformen, tilsynelatende for å være mer i tråd med Trumps politikk på disse områdene. Hvordan oppleves det av mennesker her i Norge?
I appen «Messenger» kan brukerne velge ulike temaer for hver enkelt samtale. Der kan folk velge temaer som katter, hockey, pride og «Squid Game». Inntil nylig har det også vært mulig å velge trans og ikke-binær som tema. Nå er de to sistnevnte fjernet.
Gaming
Fin rekke med saker hos Gamer.no. Får fram mange flere nyanser knyttet til en av de største fritidssyslene til barn, unge og mange voksne i dagens Norge.
Sebastian sleit med å handtere det å vere pårørande for dei [syke familiemedlemmer], og trur det heng saman med opplevingane rundt sjukdomen til mora, då han var liten. Spelet Gris skulle bli ei viktig trøyst for han dei komande åra.
Historien under kan nok være mer til inspirasjon enn til etterfølgelse, men det er noen gode råd til foreldre som har barn eller ungdom som er spillinteresserte - eller bruker mye tid foran skjermen med gaming.
Gi barna oppmerksomhet og anerkjenn at det de gjør, er på lik linje med andre idretter. Lag noen husregler alle kan være enige i, og pass på at man tar vare på skole, søvn, venner og fritid.
KI: Brukerne og selskapene bak
Ny forskning tyder på at det er de som kan minst om KI som i størst grad omfavner dette. Ser vi her en parallell til at de som kan mest om smarttelefoner er vesentlig mer påpasselige om barna deres får bruke teknologien (fritt)?
You might assume that tech-savvy people are the most open to using AI, but research suggests it's actually those who are least familiar with it.
Digitalrådgiver André Skjeggestad savner den tiden da de store tek-selskapene sto for noe annet enn kynisk inntjening og big business.
Jeg har tenkt at gjengen som grunnla de store selskapene som har endret så mye av hverdagen vår hadde en større visjon og vilje med hvorfor de gjorde det. Noe større enn å tjene penger.
Når jeg tenker over det nå så er jeg ærlig talt usikker på om jeg syns byttehandelen var verdt det. Jeg burde kanskje ikke gitt bort brukerdataene mine så ukritisk, i bytte mot bilder av blomster noen gikk forbi i morges.
Internasjonalt
Deepseek, som overraskende kom seilende inn fra sidelinjen opplever nå å bli nøyere ettergått i sømmene. Det er ting som tyder på at denne KI-motoren er innstilt på å sensurere bort Kina-kritiske temaer.
Deepseek er en ny kunstig intelligens fra Kina som har fått mye oppmerksomhet de siste dagene fordi den er like god som de amerikanske KI-ene. Men den samler inn mye persondata og snakker som om den er kinesiske myndigheter.
I seg selv er Deepseek en overraskelse, der den plutselig gjorde sitt inntog. Nå mener kommentatorer at KI-motoren kan endre tech-landskapet framover.
Den kinesiske AI-appen Deepseek kan være slutten på de amerikanske tech-gigantenes verdensherredømme. [...] kineserne og Deepseek [kommer] fra sidelinjen og gjør det hele etter sigende bedre, og til 1/50 del av prisen.
PC Gamer UK Edition skrev forrige uke om OpenAIs mulige søksmål mot Deepseek. Der OpenAI klager over at sistnevnte har stjålet data for å trene opp sin egen AI-motor. I følge denne kommentaren er det en dyp og åpenlys ironi i dette, all den tid OpenAI selv anklages for å ha stjålet åndsverk.
The brass balls on these guys: OpenAI complains that DeepSeek has been using its data, you know, the copyrighted data it's been scraping from everywhere
En artikkel som søker å forklare hva Deepseek er for noe, og hva som gjør det verdt å merke seg denne nye KI-motoren. Leses gjerne i sammenheng med andre artikler i dette nyhetsbrevet, for å forstå de politiske sidene ved Deepseek og de andre KI-motorene.
Det som gjør DeepSeek spesiell er at den er billigere i drift, særlig sammenlignet med KI-modeller fra USA. DeepSeek trenger ikke like mye energi og datakraft som andre språkmodeller, og flere eksperter mener den er like god.
Med referanse til sakene over, så går nå Australias vitenskapsminister ut og advarer mot Deepseek og det de mener er tette koblinger mot den kinesiske staten.
Australia's science minister, Ed Husic, has become the first member of a Western government to raise privacy concerns about DeepSeek, the Chinese chatbot causing turmoil on the markets and in the tech industry. Chinese tech, from Huawei to TikTok, has repeatedly been the subject of allegations the firms are linked to the Chinese state, and fears this could lead to peoples' data being harvested for intelligence purposes.
Kina er i følge eksperter opptatt av å kontrollere hva Deepseek kan brukes til og ikke. En gammel kjenning (Ole Brumm), trekkes inn i stormaktspolitikken.
Kina bruker hele sitt virkemiddelapparat for å oppnå sine mål om global dominans, sier Eskil Grendahl Sivertsen. [Han] advarer nå om at kunstig intelligens kan gi Kina enda større makt til å kontrollere informasjon – også utenfor Kinas grenser.
KI er et tydelig bevis på at de store plattformene og teknologiene ikke kun er noe teknisk. I tillegg til å være politisk, får dette store økonomiske konsekvenser for selskapene som er involvert.
Den kinesiske KI-appen DeepSeek sende teknologiaksjar i USA rett ned. Brikkeselskapet Nvidia stupte nær 17 prosent på børsen.
"Er det så farlig, da?" kan det være fristende å tenke. Vi synes det er vel verdt å merke seg at de som her skal sitte på første rad som hovedregel ikke er underlagt noen form for redaksjonelle regler, retningslinjer - og oftere er motivert av økonomi og ideologi uten noen tydelige rammer.
Influensere, tik-tokere, podkastere og folk som lager innhold på sosiale medier skal nå få plass på første rad i presserommet i Det hvite hus.
I forrige Puls var det mye fokus på TikTok og hvordan sosiale medieplattformer har blitt
President Donald Trump har skrevet en presidentordre som utsetter forbudet mot TikTok med 75 dager. Innen da må en amerikansk kjøper være på plass, ellers kan den populære videoappen gå i svart i USA – slik den gjorde en kort periode forrige helg.