Puls ~ uke 1
Viktige endringer i Oslo-skolen, samt noen tanker om retningen vi kan gå i når det gjelder å ta tilbake den gode barndommen. Og er KI egnet til å ta styringen over livene våre? Les noen av ukas viktigste saker, når vi nå beveger oss inn i 2025.
Mer ansvarlig digitalisering i 2025?
I begynnelsen av det nye året: Kan vi se konturene av noen trender med tanke på ansvarlig digitalisering? Klarer vi som individer, grupper og samfunn å få en bedre balanse mellom det analoge og det digitale? Og noen nyanseringer som gjør oss i stand til å se hva som er godt og mindre godt - og hva som rett og slett er skadelig? Blir det mer av det samme som i 2024, eller skjer det i 2025 større og mer håndfaste endringer til det bedre?
Vil vi se tilbake på året 2025 som et år da foreldre, barn og unge i større grad bygget tillit og hadde gode samtaler om den digitale hverdagen? Og vil det komme gode nok reguleringer og justeringer fra myndighetene?
Vi i Vev-nettverket mener det nytter å engasjere seg. Vi påstår at en målrettet og god innsats, basert på kunnskap og engasjement utgjør en positiv forskjell. Som blant andre Jonathan Haidt skriver i sin oppsummering på After Babel: Vil 2024 stå igjen som det året vi så begynnelsen på endringene til det positive - og en reversering av de svært negative sidene ved den raske digitaliseringen? Vi både tror på og skal vise et tydelig engasjement for at det kan bli slik.
Skole
Etter mye fokus på Oslo-skolens digitalisering, begynner det nå å skje positive ting. I vår julespesial av Puls skrev vi om en lærer ved Trosterud skole i Oslo som ble forflyttet mot sin vilje, fordi han ikke ønsket å bruke iPad i undervisningen. Nå kommer skolebyråden med varsel om endringer. Les også gjerne vår nylig lanserte veileder for digitale løsninger i skolen.
På nokre skular har det kanskje blitt for mykje nettbrett. Det eg er mest uroa for er dårleg bruk av nettbrett. Det har vi dessverre ein del eksempel på. Det seier skulebyråd Julie Remen Midtgarden frå Høgre. No går vi vekk frå kravet om ein-til-ein-dekning av digitale verktøy på første og andre trinn, held ho fram.
Trond Lydersen
Selv om forskeren ved Høgskulen i Volda kan se positive effekter, er det noen viktige utfordringer vi kan merke oss når elever jobber på nettbrett i den norske skolen.
Elevane jobbar meir åleine når dei jobbar på nettbrett. Det vert færre kommunikasjonsarenaer og den sosiale læringsarenaen vert mindre. Eg har analysert kvaliteten i interaksjonane mellom elev og lærar, og finn at den emosjonelle støtta vert lågare. Samstundes finn eg at produktiviteten går opp.
Hilde Kristin Strand
Sosiale medier
Vi er partipolitisk uavhengige, men tar gjerne inn gode tanker når vi leser de. Her har lederen i AUF trukket fram noen gode argumenter for at vi bør regulere tilgangen til blant andre sosiale medier. Både for barn og ungdom, men også med tanke på oss voksne.
Da jeg vokste opp rundt årtusenskiftet var mobil synonymt med å ringe mormor for å takke for julegavene eller å spille Snake i en utålelig lang flyplasskø. Siden den gang har mobilen blitt en dopaminfabrikk som alltid kan friste med flere former for belønning enn det finnes likes og retweets på sosiale medier.
Mening publisering på VG.no
Også godt fra sivilingeniør Gabriel Qvigstad Trampe. Han trekker noen paralleller tilbake til barndomsår uten sosiale medier, men ser også framover. Kan vi i løpet av 2025 få samlet oss rundt noen tanker som ikke er naive, ikke nostalgiske? Som tvert i mot er fremoverlente, visjonære og med et tydelig ønske om hvor vi faktisk ønsker utviklingen skal føre oss på mellommenneskelige områder? Og der det digitale tjener til vårt felles beste?
Jeg svinner hen i en naiv, digital drøm. En virkelighet der det finnes trygge fritids-apper hvor ansvarlige voksne er til stede. Hvor barn kan sende meldinger til hverandre én-til-én, men hvor det digitale verktøyet ikke fungerer som en forsterker for mobbing og utfrysning. En nettleser hvor du bare kan gå inn på anbefalte spillsider, nettaviser, Store norske leksikon og 30 andre lignende nettsteder.
Gabriel Qvigstad Trampe
Meningsytring hos Teknisk Ukeblad
I et forsøk på å oppretteholde brukermassen, tyr nå Facebook- og Instagram-eier Meta til det som kan framstå som desperate forsøk. De ønsker nemlig å tillate KI-generert innhold på plattformene sine. Eksperter advarer mot enda større spredning av falsk informasjon.
Hayes [direktør for generativ KI i Meta] forteller at det er vanlige brukere som vil få mulighet til å opprette AI-genererte avatarer, eller kontoer, med både profilbilder og biografier, og at disse vil være i stand til å dele innhold som igjen er generert av kunstig intelligens.
KI
Professor i kunstig intelligens (KI) ved Universitetet i Agder, Morten Goodwin mener akademia har en "angspreget tilnærming til den nye teknologien". Han ønsker å starte KI-skole for universitets- og høyskolesektoren.
Goodwin forsikrer at han ser farer, han også. Men han mener mulighetene er mange flere. Han er ikke et øyeblikk i tvil om at kunstig intelligens vil føre til store endringer i måten det jobbes på i kunnskapssektoren. Endringer til det bedre.
Sveinung Engeland
For de som ikke er så skyggeredde, og villig tester ut: Hva skjer med det menneskelige når vi frivillig velger å underkaste oss KI? Og kan den strukturen og lettvintheten som ChatGPT ga "prøvekaninen", veie opp for andre, viktige faktorer for oss mennesker?
I tre måneder skulle jeg kun gjøre det ChatGPT ba meg om. Den skulle styre livet mitt, og jeg måtte underkaste meg alle dens instruksjoner. Som en figur i spillet The Sims, skriver Alexander Slotten i NRK.
Menneskelivet er rikt og rotete og komplekst. Det er det endimensjonale her som gjør at dette prosjektet virker lite attraktivt, svarer filosof Lars H. Svensen.
Alexander Slotten
Spilling
Godt og innsiktsfullt om dataspill og foreldrenes viktige deltakerrolle også på denne arenaen. Når de aller fleste barn spiller en eller annen form for spill på skjerm, blir det desto viktigere for oss foreldre å være tilstede.
Foreldre har tradisjonelt vært ivrige tilskuere i barnas liv. Vi sitter på sidelinjen under fotballkamper, heier under håndballturneringer, og diskuterer strategier etter kampene. Men hva skjer når fotballen blir byttet ut med et tastatur og et headset? Svaret er dessverre ofte: Lite. Mange foreldre er rett og slett ikke til stede i barnas gamingliv, og dette skaper et tomrom som kan være både skadelig og farlig.
Shazia MajidKommentator
Internasjonalt
Vi er helt avhengige av at de store teknologiselskapene, som sitter med en helt enorm tilgang til våre persondata håndterer disse på en god måte. I en nylig inngått avtale tilkjennes brukere i USA erstatning for at Apples tjenester har avlyttet dem via kundenes enheter.
Apple innrømmer ikke i avtalen at selskapet har drevet med avlytting. Men når Apple går med på å betale 1 milliard kroner, da virker det, sett utenfra, som en innrømmelse av de faktiske forhold. Dette gigantiske selskapet kan velge mellom verdens beste advokater og kunne nok ha sluppet unna dersom det ikke var noe hold i påstandene. [redaktør Sjur Jansen, Barnevakten.no]
Sjur Jansen
Jonathan Haidt har i sitt siste nyhetsbrev fra After Babel satt fokus på noen viktige sosiale og kulturelle utviklingstrekk som kan gå tapt i vår moderne tid. Haidt framstår for mange som en tydelig og sterk stemme i debatten om de negative konsekvensene av blant annet sosial medier og moderne teknologi. NB! På engelsk.
In my first book, The Happiness Hypothesis, I found that ancient wisdom about human relationships, consciousness, and flourishing holds up well in light of modern psychology. But as the digital age drowns us in exponentially increasing rates of new content—most of which is trivial and ephemeral—it is becoming clear that almost everything more than a few years old gets buried by incoming content. Our godlike technology may be cutting us off from the accumulated and hard-won wisdom of humanity.
Andy Crouch