Puls ~ uke 10
Puls fokuserer denne gangen på hvordan vi som foreldre kan bruke vår stemme aktivt. Om det er gjennom å engasjere oss i FAU og foreldremøter, gjennom samtaler og samarbeid i hverdagen eller gjennom ulike verktøy og nettverk. Det er også plass til et lite blikk på hva som skjer i Sverige og Danmark.
Temaer i dette nyhetsbrevet:
(i rekkefølge, bla deg ned til de aktuelle delene)
- Om skole-hjem-samarbeidet og ansvaret for oppdragelse og utvikling
- Foreldrenettverk - bli inspirert av foreldre som jobber sammen
- Verktøy for foreldre (nyttige for enkeltforeldre eller for grupper)
- Skole - kort om læringsressurser og lærerutdanningen i Norge
- Internasjonalt: Noen grep Sverige og Danmark gjør annerledes enn Norge
Om ansvaret for oppdragelse og utvikling - og skolen
Det er mange foreldre som ikke er klare over at det faktisk er vi som foreldre som har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Det betyr også at vi har et stort, lovfestet ansvar for å følge opp barna våre også når de er på skolen. Vi kan se på det som at vi har "outsourcet" opplæringen (og deler av dannelsen?) av barna våre til skolen.
Det betyr i neste omgang at vi som foreldre også har mange rettigheter når det gjelder skole-hjem-samarbeidet. Her velger vi å fokusere på hva vi som foreldre kan gjøre sammen, slik at vår stemme som foreldregruppe blir hørt. Og på hva vi kan få til av samarbeid og samskaping med skolen.
La oss begynne med noe helt grunnleggende:
Opplæringslovens § 1-3, første ledd
Allerede i første kapittel av "Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa" står det følgende:
Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og dei som har læretid i bedrift, historisk og kulturell innsikt og forankring.
I denne sammenheng betyr "skal" at det faktisk skal skje i samarbeid med hjemmet, ikke at dette er valgfritt eller tas lett på. For å oppfylle dette, er det også viktig at foreldre da kjenner til og tar i bruk denne retten som loven faktisk gir.
Utdanningsdirektoratet om skole-hjem-samarbeidet
Her skriver Utdanningsdirektoratet godt og tydelig om skole-hjem-samarbeidet, og om hvorfor det er viktig med god kommunikasjon. Legg merke til at det står "skal", altså at dette er et absolutt krav som skolen skal imøtekomme dersom foreldrene aktivt går inn i slike samarbeid.
Opplæringen skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet, og samarbeidet skal bidra til å styrke elevenes læring og utvikling.
Foreldrene og foresatte har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling.
Foreldreutvalget for grunnopplæringen
Bruk gjerne FUG for alt det er verdt når det gjelder samarbeid mellom skole og hjem, eller råd og veiledning for enkeltforeldre eller FAU-er.
FUG gir råd og veiledning til foreldre om samarbeid mellom hjem og skole, og skal sikre at foreldrestemmen blir hørt i skolepolitiske saker.
Foreldrenettverk
Her lenker vi til noen aktuelle foreldrenettverk som kan være til inspirasjon, eller som man kan bli en del av. Det å stå sammen med andre foreldre i nærmiljøet, med barn i samme klasse eller på annen måte støtte hverandre er helt avgjørende for å gjøre gode valg for våre barn når det gjelder deres hverdag - digital som analog.
Smarttelefonfri barndom
Bjørn Arne Winsnes (medlem i Vev) har startet foreldreinitiativet "Smarttelefonfri barndom" på Bestum skole i Oslo, men inviterer andre foreldre til å bli med. Formålet er å skape en mer balansert og sunn oppvekst for de yngste.
Vil du bidra? Følg lenken under, les hva dette dreier seg om - og meld deg på, du også!
Visjonen for Smarttelefonfribarndom strekker seg langt utover Bestum skole. Vi jobber for at alle barneskoler i Norge skal bli og forbli smarttelefonfrie innen 2030
Skjermfri barndom
Dette foreldreinitiativet tar sikte på å hjelpe foreldre med å stå i valg om å utsette smarttelefonbruk for barn.
Her kan foreldre signere et "løfte", gjerne på klassenivå. Da hjelper man hverandre og fjerner samtidig "alle andre"-argumentet 😃
Skjermfri barndom er en grasrotbevegelse bestående av foreldre og ildsjeler som jobber for å skjerme barn fra den negative påvirkningen fra smarttelefoner, overdreven spilling, og sosiale medier.
Verktøy for foreldre
Under finner du noen tips til opplegg eller verktøy for foreldre, knyttet til temaet digital hverdag. Disse kan brukes av foreldre alene eller sammen i grupper eller på foreldremøter.
Barnevaktens læringsressurser
En av de som har holdt på lengst i Norge med fokus på barn og unges mediebruk, er stiftelsen Barnevakten. De har en ressursside som inneholder ressurser for foreldre, men også for lærere og andre.
For å hjelpe deg har vi samlet alle tilgjengelige og oppdaterte nettvettressurser. Bruk vårt filter og finn akkurat det du trenger.
WordPress av Maksimer AS 2025
"Snakk med oss"
Et opplegg utviklet av Redd Barna for å gjøre det enklere for foreldre å snakke med barna og/eller ungdommen sin om vanskelige temaer.
Samtaleverktøy til foreldre om hvordan å snakke med barn og ungdom om kroppspress, nakenbilder og pornografi på nettet.
"Teknokartet"
Teknokartet ble utviklet ved Korsvoll skole av engasjerte foreldre. Dette var en stor kartleggingsundersøkelse om barn og teknologi, som ble gjennomført på alle trinn, og hvor FAU var tilrettelegger.
Teknokartet er en prosess for å få oversikt over hva som opptar foreldre når det gjelder barn og unges bruk av teknologi. Den er egnet for barne- og ungdomsskolen. Formålet med prosessen er å komme opp med konkrete tiltak knyttet til barn og unges teknologibruk.
Telias lynkurs
Telias "Lynkurs om digitale barn" er et opplegg utviklet for å hjelpe foreldre til å bedre forstå sine barns digitale hverdag. Selv om dette kommer fra en kommersiell aktør, er det mye godt å hente her. Her har blant annet Christer Veland Aas, som er medlem i Vev bidratt.
Barn sier at de ønsker mer engasjement fra voksne, men opplever også at deres digitale hverdag ikke blir forstått.
Trygge veier på nett
Et initiativ som opprinnelig kommer fra Finland, men som kom til Norge via organisasjonen EPCAT, som er et globalt nettverk av frivillige organisasjoner som arbeider sammen for å avskaffe alle former for seksuell utnyttelse av barn.
“Trygge veier på nett - informasjon til foresatte” inneholder en brosjyre til foreldre og foresatte, med generell informasjon om veilederen, en liten lekseoppgave og et tema for felles refleksjon.
Skole
Her trekker vi fram et par saker som belyser perspektiver ved læringsressursene i skolen - og lærerutdanningen i Norge.
"En hyllest til læreboka"
I denne artikkelen tar professor emerita Ragnhild Elisabeth Lund for seg flere interessante perspektiver ved læringressursene som er tilgjengelige i skolen. Og slår et slag for læreboka. Hun problematiserer også foreldres tilgang til barn og ungdoms læringsressurser
[L]æreboka/læreverket blir uansett et nyttig hjelpemiddel for å synliggjøre hva det er elevene faktisk skal lære. På denne måten kan læreboka være en guide, eller et kart [...]. Det er en åpenbar fordel at både lærere, elever og foreldre har lik tilgang til den, slik at de kan ha samme forståelse av hva som skal læres.
Ragnhild Elisabeth Lund
Mangelfull lærerutdanning?
Professor Marte Blikstad-Balas synes mange ganger det er utfordrende å stå i skjermdebatten. Hun er nå i gang med å se på hvordan digitaliseringen påvirker leseopplæringen til barna våre (lenke til dette prosjektet finner du ved å gå inn i saken under).
Ho plasserer heller ein del ansvar for utfordringar i skulen hos lærarutdannarar, som ho sjølv også representerer.
– Læreplanen har skyhøge ambisjonar for kva vi skal lære elevane digitalt. I praksis gjer vi likevel noko anna. Og det handlar ikkje om sosiale medium, seier ho.
Monica Bjermeland
Internasjonalt
Her trekker vi fram et par sider ved utviklingen i Sverige og Danmark som vi gjerne kan ta med oss inn i den norske debatten. Som grunnlag for tiltak som mer forskning og bedre kunnskap - men også handling!
Lite studiero i klasserommet
Sverige har undersøkt konsentrasjonsevnen til elever i klasserommet, og det viser seg at det står nokså dårlig til. Og de er tydelige på hvorfor dette er tilfellet.
Det har funnits en alldeles för okritisk hållning till digitalisering i skolan. Trots att vi vet att elever utvecklar sina grundläggande färdigheter bäst i analoga miljöer med analoga verktyg, som böcker, pennor och papper.
Många elever har svårt att koncentrera sig i skolan. Bara hälften av eleverna i grund- och gymnasieskolan kan i allmänhet koncentrera sig på lektionerna och fyra av tio lärare upplever att eleverna inte har studiero på de flesta lektioner.
Økning i lesetid, mindre skjerm
Svenskene ønsker fokus på de grunnleggende ferdighetene, og vil utsette innføringen av digitale læreverktøy til de faktisk fremmer, og ikke hindrer læring.
Att elever kan läsa och förstå vad de läser är grunden för deras lärande i alla skolämnen. Regeringens skolpolitik syftar till att gå tillbaka till grunderna och återupprätta en stark kunskapsskola där fokus i de tidigare årskurserna ligger på grundläggande färdigheter som att läsa, skriva och räkna. Digitala lärverktyg ska introduceras i undervisningen först i en ålder när de främjar och inte hämmar elevernas lärande.
Danmark: Ingen smarttelefon før 13 år
Danskene vil fokusere på hva som fører til god trivsel hos barn og unge. Mye omhandler den omfattende digitaliseringen av barn og unges liv.
En dansk kommisjon har grundig vurdert trivselen til barn og unge. Blant forslagene som kan øke trivselen, finner du mange som handler om barnas digitale liv.
Sjur Jansen
Sjur Jansen