Myndighetene på ballen?
Det er en oppvåkning på gang blant foreldre i Norge. Nå ser det ut til at myndighetene begynner å røre på seg, og kommer på banen i større grad. Er det nok med rapporter og undersøkelser? Eller forventer vi noe mer håndfast? Les om dette og mer i nyhetsbrevet fra Vev.
Forrige nyhetsbrev fra Vev finner du her: Oppvåkning på gang (dette hadde fokus på den bevegelsen vi nå ser blant foreldre og andre - i retning av en mer ansvarlig digitalisering).
Skole-hjem-samarbeidet
FUG (Foreldreutvalget for grunnopplæringen) har nylig publisert en undersøkelse med tittelen Foreldres erfaring fra en digital skolehverdag. Denne gir mange viktige perspektiver på hva foreldre mener om den digitale skolehverdagen og skole-hjem-samarbeidet.
Kalkvik [utvalgsleder, FUG] tror det er den generelt høye tilliten til skolen som gjør at over fire av ti er positive. Når det er sagt: skolen må bli mye bedre på å informere og involvere foreldrene i den digitale opplæringen – ellers risikerer de at tilliten vår ryker.
bjornar
Mer om FUG-undersøkelsen, som peker på noen viktige sider ved skole-hjem-samarbeidet som mange mener ikke fungerer.
Hele 46 prosent mener digitale verktøy kompliserer oppfølgingen av skolearbeidet. 43 prosent sier de mangler tilgang til plattformene som brukes, og derfor ikke kan følge med på innleveringer eller lærernes vurderinger av barnas arbeid.
siste nytt
Regulering og myndighetenes rolle
Allerede i 2022 påpekte Medietilsynet i sin rapport "Digitale Dilemmaer" at foreldre trenger hjelp gjennom tydelig regulering for å beskytte barn mot skadelig digital påvirkning.
Balansegangen mellom å ivareta barns krav på beskyttelse, og deres rett til informasjon, deltakelse og ytringsfrihet, er krevende, og må ivaretas på best mulig måte. Men nå er tiden er inne for nye og effektive regulatoriske grep – til beste for våre barn og unge (Mari Velsand, Medietilsynet)
Helsedirektoratet har utviklet et nytt spill som kan tilføre blant annet seksualundervisningen noe positivt.
Martin Sjøly er fagansvarleg i Helsedirektoratet [og] fortel at målet med appen, som har målgruppa 13-19 år, er å hjelpe ungdom å bli meir klar over eigne val, grenser og kjensler. Mange unge får i dag informasjon gjennom sosiale medium, venner eller porno, og dette er ikkje alltid rett eller sunn informasjon, seier han.
Mette Vollan
Personvern i skolen
Datatilsynet har ført tilsyn med 50 norske kommuner, der elevenes personvern står i fokus. Dette bekrefter at det står til dels svært dårlig til med de dataene elevene våre legger igjen. En av konsekvensene er at hundrevis av digitale læringsverktøy ikke vurderes. De ønsker nå en nasjonal støttetjeneste for kommunene.
Blant hovedfunnene er at flere digitale læringsverktøy ikke vurderes av kommunene sentralt, men besluttes av rektor eller den enkelte lærer. "Flere kommuner uttrykker et stort ønske om en sterkere koordinering og en nasjonal støttetjeneste for vurdering av personvernet i digitale læringsverktøy. Dette har vi tatt til orde for i mange år", sier Line Coll.
NRK har i sin sak om Datatilsynets rapport intervjuet flere barn om deres digitale skolehverdag. Det er tilsynelatende fritt fram for reklame og upassende/skadelig innhold på alt for mange av våre barns skoleenheter.
Ved Fagerli skole i Larvik bruker elevene iPad i undervisningen. Mange apper er blokkert, men av og til får de bruke gratistjenester med reklame, sier Julian Evensen (13). "Det kan være alt fra klær til spill og sport. Da får man lyst på det og spør om det når man kommer hjem"
Tom Ole Buaas
I denne grundige gjennomgangen tar Barnevakten for seg om det er et krav at skolene i Norge sørger for at reklame filtreres ut, eller ikke. Denne peker på viktige sider ved digitaliseringen, som vi som samfunn og på myndighetsnivå enda ikke har klart å avklare. Mange år etter at digitaliseringen i skolen var et faktum.
Må skolemaskiner utstyres med reklamefilter? Kunnskapsministeren og en statsforvalter tolker reglene ulikt.
Sjur Jansen
Barnevakten har også skrevet om den nye læremiddelkatalogen som Udir har utviklet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Dette blir et sentralt verktøy å videreutvikle, slik at vi kan vite at kommunene tar de rette valgene når det gjelder våre barn og unges digitale læremidler.
Katalogen skal gi en nøytral oversikt over digitale læremidler for grunnopplæringen. Målet er at den skal bli et viktig verktøy for å støtte skolene i å ta gode, informerte valg på vegne av elevene.
Sjur Jansen
KI
En svært modig og god artikkel med mange viktige poeng. Førsteamanuensis Kenth-Arne Hansson reflekterer blant annet over hvorfor vi ikke ble varslet av akademia som lenge har sett "KI-toget" komme.
Kunstig intelligens har i løpet av kort tid blitt vår tids teknologiske trylleformel – en katalysator for omveltning og uro, pakket inn i glitrende fremtidsvisjoner. Daglig forsikres vi om at vi befinner oss midt i en teknologisk revolusjon. Politikere lytter med store øyne. Skolesystemet vakler. Universitetene famler.
Kenth-Arne Hansson
Journalist og graveleder i NRK gir her uttrykk for hvordan KI utfordrer allerede sterkt utfordrede mediehus i Norge.
Punktene bakover står ut: Etter to gylne sekler, kom først internett, så smarttelefon og sosiale medier. Alle disruptive teknologier for produksjon og distribusjon av informasjon. Medienes monopol på massekommunikasjon ble knust. Nå kunne alle både publisere og konsumere. Publikum strømmet til de nye informasjonsmarkedene [...] Så kom KI.
Lars A. Kristiansen
Det gjelder å holde tunga rett i munnen også for våre domstoler og for advokatstanden. Det er helt essensielt at det tas et tydelig ansvar for å sørge for at en av de grunnleggende institusjonene og prosessene i samfunnet fortsatt er til å stole på.
Nylig mottok Høyesterett for første gang et prosesskriv der en advokat henviser til både lover og forarbeid som ikke eksisterer – trolig skrevet av en språkrobot som ChatGPT. Det er alvorlig, sier direktør i Domstoladministrasjonen (DA), Sven Marius Urke.
Anton Lier