En forspilt mulighet
I Norge foregår for tiden en revolusjon. Foreldre over hele landet organiserer seg og lager avtaler om å vente med smarttelefon til etter barneskolen. I dette landskapet publiserer Helsedirektoratet sine faglige råd om skjermbruk for barn og unge. Rådene kunne vært et vendepunkt. Det ble de ikke.
Maja Lunde, medieviter og leder av VEV, fagnettverket for ansvarlig digitalisering
Bjørn Arne Winsnes, SalTo-koordinator og talsperson for Smarttelefonfri barndom
Eline Fahret Born, psykolog og leder av Opprop for 16årsgrense på sosiale medier
Marthe Arnesen, lærer og leder av Skjermfri barndom / #venttil13
Siri Sjøgren Selmer, samfunnsviter og initiativtaker til Opprop for mindre skjermbruk på barneskolen
Mer av det samme
Samtidig som disse rådene kommer, arbeider et flertall på Stortinget med å få en reell aldersgrense på 15 år på sosiale medier. For barn og ungdom trenger at vi setter grenser for skjermbruk. Foreldre ønsker seg tydelige rammer og felles enighet. Vi må gå fra «alle andre har lov» til at «alle andre har grenser». Men Helsedirektoratet gir ikke den støtten foreldre trenger når barna vil ha Snapchat i tredje klasse og gruppa på SFO presses av TikTok-trender. I stedet får vi mer av det samme som vi har hørt i mange år: Snakk med barnet ditt, vurdér konteksten, tilpass til familien.Helsedirektoratet har riktignok ganske tydelige tidsanbefalinger, og er klare i sine råd for småbarn, men for de eldre barna er anbefalingene alt annet enn tydelige. De skiller heller ikke mellom ulike typer innhold.
Det enkleste er ofte det beste
Det kan virke som Helsedirektoratet i for liten grad har tatt innover seg den underliggende problematikken vi som samfunn står ovenfor: Fem av verdens ti største selskaper er tek-selskaper. Tiden, oppmerksomheten og persondataene våre er varer i verdens største industri. Barna våre har blitt varer.Det finnes svært lite evidens for at smarttelefonen gjør barndommen bedre, derimot peker mange piler i feil retning, både når det gjelder helse og skoleresultater. Det aller enkleste er å vente med smarttelefon til tidligst ungdomsskolen. Det har mange foreldre skjønt. Likevel er ikke dette et råd fra Helsedirektoratet.
Katalog over elendighet
Vi vet ennå ikke når man får på plass en lov som gjør at sosiale medier stenges for barn under femten. Frem til det skjer, er det opp til hver enkelt forelder å vurdere om barnet får ta i bruk sosiale medier. Dette burde vært regulert på samfunnsnivå, men er fremdeles overlatt til individet. Helsedirektoratets råd gjør rede for mye forskning som viser problemene sosiale medier kan gi barn og ungdom. Til tider er lesningen en katalog over elendighet. Likevel gir direktoratet ikke det enkle og konkrete rådet som virkelig ville hjulpet: Vent med sosiale medier til videregående skole.
Hadde sjansen
Vi trenger råd som kan henges opp i klasserommene. Som kan stå på tavla i foreldremøter. Som kan brukes som vern mot gruppepress. En plakat som handler om noe mer enn tidsbruk. Som er så enkel at alle får den med seg. Helsedirektoratet hadde sjansen nå. De tok den ikke. I mellomtiden fortsetter vi å ha et kunnskapstap og en folkehelsekrise blant barn og unge. Internasjonalt snakkes det om en «lost generation».Så får vi håpe foreldre over hele landet fortsetter sitt grasrotarbeid med å gi barn og unge en smarttelefonfri barndom. Videre at arbeidet sprer seg til å gjelde sosiale medier i sårbare ungdomsår.
Gradvis må vi ta barndommen tilbake, med eller uten myndighetenes hjelp.